Det kjappe svaret er, rett og slett: Jepp.

 

Men det er selvfølgelig mer å fortelle enn det. Først brukte jeg noen måneder på å skrive førsteutkastet til manuset. Så sendte jeg det inn til Cappelen Damm som første forlag. De stod på toppen av ønskelisten min!

Noen uker senere, fikk jeg en standard refusjon. Sukk.

Når jeg tenker over det i ettertid, skjønner jeg selvfølgelig det. Manuset var ikke bra. Men jeg synes faktisk det. Der og da.

Neste året jobbet jeg med manuset på alle måter jeg kom på. Jeg kuttet, skrev nytt, redigerte, skrev om. Jeg søkte hjelp av testlesere, både amatører og profesjonelle, fikk konstruktiv kritikk på hva som fungerte og ikke fungerte.

Så fikk jeg en konsulentuttalelse. En refusjon.

Enda en konsulentuttalelse. Enda en refusjon.

Men manuset ble bedre av alt sammen. Museskritt etter museskritt.

Omkring ett år etter (morsomt å tenke på), fikk jeg epost fra min nåværende redaktør i Cappelen Damm!

​

Kanskje dukker det opp kjappe svar på andre spørsmål: 

Som for eksempel om hva forlaget egentlig gjør. 

Et hint til hvordan jeg ser ut når jeg sitter og skriver foran pcen. 

Eller om jeg putter folk jeg kjenner i boken min. 

​

Stay tuned...